Barnets første sjakkturnering – en praktisk guide for foreldre

Barnets første sjakkturnering kan virke mer komplisert for foreldrene enn for barnet. Barnet skal spille sjakk. De voksne må forstå påmeldingen, medlemskapet, TurneringsService, fremmøteregistreringen, rundeoppsettet og en rekke uttrykk de kanskje aldri har møtt før.

Jeg har skrevet denne guiden fordi jeg gjennom arbeidet med å arrangere sjakkturneringer stadig møter de samme spørsmålene. Må barnet ha rating? Hvor tidlig bør vi komme? Hva betyr 20+5? Hvor finner vi neste motstander? Og hva gjør foreldrene dersom de oppdager at noe er galt ved brettet?

Målet er å føre foreldre gjennom hele prosessen – fra jakten på en passende turnering til siste runde, resultatliste og premieutdeling. Du trenger ikke å være sjakkspiller. Det holder å vite hvor informasjonen finnes, og hvem du skal spørre når noe er uklart.

Den første turneringen begynner før første trekk

Skal barnet delta i sin første sjakkturnering? Da er det kanskje ikke sjakkpartiet du som forelder er mest usikker på. Det er alt rundt.

Satirisk illustrasjon av en forvirret forelder i spillelokalet under en BGP-turnering på Geilo

Hvor skal dere melde barnet på? Må det være medlem av en klubb? Holder det at navnet står på deltakerlisten, eller må dere også bekrefte fremmøte? Hva betyr det at tidskontrollen er 20+5? Hvorfor får barnet et nytt bordnummer i hver runde? Kan foreldrene oppholde seg i spillelokalet?

For en erfaren turneringsspiller er dette rutine. For en forelder som aldri har vært i et spillelokale før, er lite av det selvforklarende.

Jeg har arrangert turneringer og sett hvor mye unødvendig usikkerhet som kan oppstå før første runde. Foreldrene ønsker å hjelpe, men vet ikke alltid hvordan. Barnet vil spille, men har kanskje aldri brukt et fysisk sjakkur. Noen møter opp akkurat idet runden skal begynne. Andre står lenge og leter etter navnet på feil liste.

Denne guiden er skrevet for å gjøre den første turneringsdagen lettere.

Du trenger ikke å lære hele FIDEs regelverk på forhånd. Barnet trenger heller ikke å kunne alt. Tre enkle beskjeder kommer man langt med:

Spill selvstendig.
Trykk på sjakkuret etter trekket.
Stans sjakkuret og tilkall turneringslederen dersom noe er uklart.

Kapittel 1 Er barnet klart for sin første sjakkturnering?

Det kreves ingen FIDE-rating for å delta i Barnas Grand Prix. Barnet trenger heller ikke å ha spilt turnering tidligere eller å ha trent i et bestemt antall måneder.

Det bør likevel kunne spille et helt parti uten hjelp.

Før dere melder dere på, er det lurt å sjekke om barnet:

  • vet hvordan alle brikkene flyttes
  • forstår forskjellen mellom sjakk, matt og patt
  • vet at egen konge ikke kan bli stående i sjakk
  • kan utføre rokade
  • vet hva som skjer når en bonde når den siste raden
  • venter på motstanderens trekk
  • kjenner regelen om rørt brikke
  • husker å trykke på sjakkuret etter trekket
  • forstår at turneringslederen skal tilkalles når det oppstår et problem

Barnet trenger ikke å kjenne navnene på åpninger. Det trenger ikke å vite hvordan et sveitsersystem fungerer, hvordan Buchholz beregnes eller hvordan et digitalt sjakkur programmeres.

En prøve hjemme er ofte nok. La barnet spille et helt parti uten råd fra voksne. Bruk gjerne et sjakkur med omtrent samme tidskontroll som i turneringen.

Klarer barnet å vente på tur, følge de grunnleggende reglene og fullføre partiet på egen hånd? Da er det som regel klart.

Hvor sterkt spiller barnet? Det er et mindre viktig spørsmål. Turneringserfaring kan ikke læres uten at man en gang spiller sin første turnering.

Må barnet kunne skrive ned trekkene?

Som regel ikke.

De fleste endagsturneringer for barn spilles som hurtigsjakk. I hurtigsjakk er det ikke noteringsplikt. Det samme gjelder lynsjakk. Plikten til å skrive ned egne og motstanderens trekk gjelder først og fremst langsjakk.

Manglende kjennskap til sjakknotasjon bør derfor ikke hindre barnet i å delta i en vanlig hurtigsjakkturnering.

Skal barnet spille langsjakk, kan det forberede seg med leksjonen Sjakknotasjon – lær lang og kort notasjon.

Kapittel 2 Hva er Barnas Grand Prix?

Barnas Grand Prix, forkortet BGP, er en landsomfattende serie sjakkturneringer for barn og ungdom. Turneringene arrangeres av lokale klubber og kretser tilknyttet Norges Sjakkforbund.

BGP er ikke én sammenhengende turnering som barnet må følge gjennom hele året. Hvert arrangement er en egen turnering. Barnet kan delta én gang for å prøve, eller spille flere BGP-turneringer i løpet av sesongen.

Sesongen følger kalenderåret, fra 1. januar til 31. desember. Turneringene er åpne for medlemmer av Norges Sjakkforbund til og med kalenderåret de fyller 25 år.

Noen deltakere har aldri spilt en turnering før. Andre har flere års erfaring og FIDE-rating. To BGP-turneringer kan derfor se ganske forskjellige ut.

De kan variere i:

  • antall deltakere
  • antall runder
  • betenkningstid
  • gruppeinndeling
  • startavgift
  • premiering
  • om partiene er FIDE-ratet
  • om det finnes en egen nybegynnerklasse

BGP-navnet forteller altså en del, men ikke alt. Invitasjonen til den enkelte turneringen må alltid leses.

Aldersklassene i BGP

Klassen bestemmes av hvor gammel spilleren blir i løpet av kalenderåret. Den nøyaktige alderen på turneringsdagen er ikke avgjørende.

Klasse Spilleren kan delta til og med kalenderåret han eller hun fyller
Mikroputt 9 år
Miniputt 11 år
Lilleputt 13 år
Kadett 16 år
Ungdom 25 år

Et barn som fyller 13 år i desember, spiller dermed i Lilleputt gjennom hele kalenderåret. Fødselsmåneden spiller ingen rolle.

Ved få deltakere kan arrangøren slå sammen flere aldersklasser i én spillegruppe. Det betyr ikke nødvendigvis at klassene forsvinner. En mikroputt kan møte en miniputt ved brettet, men fortsatt bli registrert og premiert i sin egen klasse.

Det er altså forskjell på aldersklasse og spillegruppe.

Nybegynnerklasse

Noen turneringer har en egen nybegynnerklasse. Den er ment for spillere med liten turneringserfaring.

Manglende rating betyr likevel ikke automatisk at barnet er nybegynner. En uratet spiller kan ha trent lenge, spilt mange klubbturneringer eller ha mye erfaring fra andre arenaer.

Er dere usikre? Send arrangøren en kort melding. Oppgi barnets alder, hvor lenge det har spilt, og om det har deltatt i turneringer tidligere. Arrangøren vil som regel raskt kunne anbefale riktig gruppe.

Kapittel 3 Hvor finner vi en passende turnering?

Det naturlige utgangspunktet er terminlisten for Barnas Grand Prix. Der publiseres godkjente turneringer med dato, arrangør og kontaktinformasjon.

Listen oppdateres gjennom året. At det ikke finnes en turnering i nærområdet akkurat nå, betyr derfor ikke at kalenderen er ferdig.

Det er også verdt å følge med på:

En turnering kan bli omtalt flere steder. Den mest detaljerte informasjonen står vanligvis i den offisielle invitasjonen.

Hvordan vet vi om turneringen passer for en nybegynner?

Se først på gruppene. Finnes det en nybegynnerklasse? Er det opplyst at turneringen passer for førstegangsspillere? Hvor lang er betenkningstiden?

Et lite, lokalt BGP kan være en god start, men det er ingen absolutt regel. Noen barn trives best i en liten gruppe. Andre synes det er spennende å komme til en større turnering med mange deltakere.

Usikkerheten kan ofte løses med én e-post:

Barnet er ni år, har spilt i klubben i et halvt år og har ikke deltatt i en turnering tidligere. Tror dere denne turneringen passer, og hvilken gruppe anbefaler dere?

Det er et helt vanlig spørsmål.

Kapittel 4 TurneringsService – før, under og etter turneringen

TurneringsService, ofte forkortet TS, er et program for administrasjon av sjakkturneringer. Mange norske arrangører bruker det til nettpåmelding, deltakerlister, rundeoppsett, resultatregistrering og rapportering.

For arrangøren er TS et arbeidsverktøy. For foreldrene blir turneringens nettside ofte selve programmet for dagen.

Der kan dere vanligvis finne:

  • invitasjonen
  • påmeldingsskjemaet
  • deltakerlisten
  • gruppeinndelingen
  • rundeoppsettene
  • resultatene fra ferdigspilte partier
  • den foreløpige resultatlisten
  • sluttresultatet

Ikke alle turneringer bruker TurneringsService. Enkelte arrangører benytter andre systemer eller tar imot påmelding på e-post. Har turneringen en TS-side, er det likevel lurt å lagre den som bokmerke på telefonen.

Dere kommer sannsynligvis til å åpne den flere ganger i løpet av dagen.

Før påmeldingen

Begynn med invitasjonen. Kontroller:

  • datoen
  • spillestedet
  • påmeldingsfristen
  • hvilke klasser eller grupper som tilbys
  • antall runder
  • betenkningstiden
  • startavgiften
  • fristen for å bekrefte fremmøte
  • forventet tidspunkt for avslutning

Gå deretter videre til nettpåmeldingen.

Når barnet er registrert, bør dere åpne deltakerlisten og kontrollere:

  • riktig skrivemåte av navnet
  • klubb
  • klasse eller gruppe
  • rating, dersom barnet har rating
  • FIDE-ID, dersom den vises

Mangler barnet på listen? Står det i feil gruppe? Er klubbnavnet feil?

Ta kontakt med arrangøren. Ikke send inn en ny påmelding bare for å rette en skrivefeil. Det kan føre til at barnet blir registrert to ganger.

Barnet finnes ikke i søket

Nettpåmeldingen kan være koblet til medlemsdata fra Norges Sjakkforbund. Dersom barnet ikke kan finnes, kan medlemskapet mangle, være registrert med en annen skrivemåte eller ikke være fornyet for inneværende kalenderår.

Kontakt klubben og arrangøren i stedet for å opprette en ny spiller med et litt annerledes navn. En slik løsning kan skape duplikater i TurneringsService, medlemsregisteret eller FIDEs database.

Kapittel 5 Les invitasjonen og meld barnet på

To BGP-turneringer kan være svært forskjellige.

Den ene er ferdig tidlig på ettermiddagen. Den andre varer nesten hele dagen. Én har en egen nybegynnerklasse. En annen slår sammen flere aldersklasser. I noen turneringer er partiene FIDE-ratet. I andre er de det ikke.

Invitasjonen bestemmer hvordan akkurat denne turneringen gjennomføres.

Hvor skal dere møte?

Se etter hele adressen, ikke bare klubbnavnet eller kommunen.

Turneringen kan foregå på:

  • en skole
  • et kulturhus
  • et bibliotek
  • et hotell
  • et idrettsanlegg
  • et annet lokale enn klubben vanligvis bruker

Sjekk gjerne på forhånd hvor inngangen ligger, om det finnes parkering, og hvor lang tid det tar å gå fra parkeringsplassen.

Lagre også kontaktinformasjonen til arrangøren. Den er nyttig dersom dere blir forsinket eller ikke finner fram.

Påmeldingsfristen

Nettpåmeldingen kan stenge flere dager før turneringen.

Noen arrangører godtar etteranmelding, men kan kreve høyere startavgift, ta forbehold om ledig plass eller la spilleren begynne fra en senere runde.

Meld derfor barnet på i god tid. Da får arrangøren også mulighet til å rydde opp i problemer med medlemskap, FIDE-ID eller gruppeinndeling før turneringsdagen.

Påmelding og fremmøte er ikke alltid det samme

Barnet kan stå på deltakerlisten på nettet og likevel måtte bekrefte fremmøte i spillelokalet.

Dersom fremmøtet ikke blir bekreftet innen fristen, kan arrangøren regne barnet som fraværende og utelate det fra første runde.

Kom derfor før registreringsfristen, ikke akkurat idet første runde skal begynne.

Et kvarter ekstra gir tid til å:

  • finne riktig inngang
  • betale startavgiften
  • gå på toalettet
  • finne spillelokalet
  • høre hvor rundeoppsettet blir publisert

Blir dere forsinket, bør arrangøren få beskjed så tidlig som mulig.

Hvilken gruppe skal barnet spille i?

Påmeldingsskjemaet kan tilby:

  • ordinær aldersklasse
  • nybegynnerklasse
  • en gruppe med flere sammenslåtte klasser
  • en FIDE-ratet gruppe
  • en uratet gruppe

Velg ikke tilfeldig. Er beskrivelsen uklar, spør arrangøren.

Hva betyr 20+5?

En tidskontroll kan for eksempel skrives slik:

20 minutter + 5 sekunder per trekk

Eller kort:

20+5

Hver spiller begynner da med 20 minutter. Etter hvert fullførte trekk får spilleren 5 sekunder lagt til sin egen tid.

Den første verdien er grunntiden. Den andre er tilleggstiden, også kalt inkrement.

Betenkningstiden sier mye om turneringen. Den gir en pekepinn på hvor lenge partiene kan vare, om det blir noteringsplikt, og hvor mange runder som kan gjennomføres på én dag.

Startavgiften

Invitasjonen skal opplyse om beløpet og hvordan det skal betales.

Vanlige løsninger er:

  • Vipps
  • bankoverføring
  • betaling ved registrering
  • faktura

Ikke regn med at det finnes kortterminal eller kontantkasse dersom invitasjonen ikke sier det.

Medlemskap i Norges Sjakkforbund

For å spille BGP må barnet være medlem av Norges Sjakkforbund.

Vanligvis skjer innmeldingen gjennom en lokal sjakklubb. Barnet blir da medlem av både klubben og forbundet. Det er også mulig å være direktemedlem.

For barn og familier i vårt område finnes informasjon om innmelding og kontingent på siden Medlemskap i Hallingskarvet Sjakklubb.

Ikke vent til turneringsdagen med å ordne medlemskapet. Det kan ta litt tid før registreringen er synlig i alle systemene arrangøren bruker.

FIDE-ID og rating

FIDE-ID er spillerens personlige nummer i FIDEs internasjonale database. Det er ikke det samme som FIDE-rating.

Et barn kan ha FIDE-ID uten å ha fått publisert rating.

Har barnet allerede en FIDE-ID, skal den eksisterende ID-en brukes. Ikke opprett en ny profil. Ikke skriv inn rating fra Chess.com eller Lichess.

Nettrating og FIDE-rating er forskjellige systemer.

Det er helt normalt å være uratet i sin første turnering.

Kapittel 6 Fra fremmøte til første runde

Man trenger ikke mye utstyr. Litt planlegging kan likevel gjøre en lang turneringsdag enklere.

Ta gjerne med:

  • vann i en flaske som kan lukkes ordentlig
  • matpakke eller et enkelt måltid
  • noen små mellommåltider
  • blyant eller penn
  • en varm genser
  • nødvendige medisiner
  • betalingsbekreftelse dersom startavgiften allerede er betalt
  • telefonnummeret til arrangøren

At det står «kiosk» i invitasjonen, betyr ikke nødvendigvis at det serveres et fullverdig måltid. Kanskje finnes det bare kaffe, vafler og brus.

Eget sjakkbrett og eget sjakkur?

Vanligvis er det ikke nødvendig.

Arrangøren stiller med sjakkbrett, brikker og sjakkur til de offisielle partiene. Dersom det er noteringsplikt, sørger arrangøren også for noteringsskjemaer.

Et lite reisesett kan være hyggelig i pausene. Barnet bør likevel ikke legge sitt eget utstyr på turneringsbordet uten at arrangøren har bedt om det.

Mobiltelefon og smartklokke

Den enkleste løsningen er å la barnets mobiltelefon ligge hos en forelder.

Smartklokker, elektroniske aktivitetsarmbånd, ørepropper og andre elektroniske enheter bør også tas av før runden.

Turneringsreglementet kan tillate at enheten oppbevares helt avslått i en veske som ligger på et sted godkjent av turneringslederen. Det må likevel ikke tas for gitt.

Lydløs modus er ikke det samme som avslått.

Finn registreringen først

Bekreft at barnet har kommet.

Arrangøren kan samtidig:

  • kontrollere navn og klubb
  • bekrefte riktig gruppe
  • ta imot startavgiften
  • rette feil i deltakerdata
  • vise vei til spillelokalet
  • forklare hvor foreldrene kan oppholde seg

Før første runde kommer det ofte en kort orientering. I en større turnering kan dette kalles et spillermøte eller et teknisk møte. I en liten BGP-turnering er det kanskje bare turneringslederen som ber alle være stille i noen minutter.

Lytt, selv om invitasjonen er lest grundig. Det kan ha kommet endringer.

Turneringslederen informerer gjerne om:

  • antall runder
  • betenkningstid
  • hvordan resultatene skal meldes inn
  • regler for elektronisk utstyr
  • pauser
  • hvor rundeoppsettet publiseres
  • forventet tidspunkt for premieutdelingen

Hvor skal barnet sitte?

Før hver runde publiseres et rundeoppsett.

Det kan vises:

  • i TurneringsService
  • på en skjerm
  • på utskrevne lister
  • muntlig av turneringslederen

Finn barnets navn. Der står også motstanderen, bordnummeret og hvilken farge barnet skal spille med.

Spilleren med hvite brikker gjør det første trekket.

Bordnummeret kan endres fra runde til runde. Barnet skal derfor ikke automatisk gå tilbake til bordet fra forrige parti.

Mangler navnet i oppsettet? Gå direkte til turneringsledelsen. Barnet skal ikke finne en ledig motstander eller velge et tomt bord på egen hånd.

Kapittel 7 Runder, oppsett og resultater

Mange BGP-turneringer spilles etter et sveitsersystem eller et Monrad-system.

Barnet blir ikke slått ut etter et tap. Alle fortsetter gjennom det fastsatte antallet runder, med mindre de trekker seg eller står over en runde.

I et sveitsersystem blir spillere vanligvis satt opp mot andre med samme eller omtrent samme poengsum. To spillere skal normalt ikke møte hverandre mer enn én gang i samme turnering.

Den vanlige poengberegningen er enkel:

Resultat Poeng
Seier 1
Remis 0,5
Tap 0

Når partiet er ferdig, skal resultatet meldes inn slik arrangøren har forklart.

Vanlige resultatkoder er:

  • 1–0 – hvit vant
  • 0–1 – svart vant
  • ½–½ – remis

Noen steder melder vinneren resultatet. Andre steder leveres en resultatlapp, eller begge spillerne går til resultatbordet.

Følg den lokale rutinen.

Hva gjør barnet når partiet er slutt?

Når partiet er avgjort, bør spillerne først stanse sjakkuret. Deretter takker de hverandre for partiet, gjerne med et håndtrykk dersom begge er komfortable med det.

Før de forlater bordet, setter de brikkene tilbake i utgangsstillingen, slik at bordet er klart til neste runde. Resultatet meldes deretter inn på den måten arrangøren har forklart. Noen steder går begge spillerne til resultatbordet. Andre steder er det vinneren som melder inn resultatet. Ved remis bør begge kontrollere at riktig resultat blir registrert.

TurneringsService mellom rundene

Foreldrene kan bruke nettsiden til å sjekke:

  • resultatet fra forrige parti
  • neste motstander
  • nytt bordnummer
  • barnets farge
  • den foreløpige resultatlisten
  • resultater fra andre bord

Nettsiden er ikke alltid oppdatert før listen på veggen. Arrangøren kan publisere rundeoppsettet i lokalet først og på nettet noen minutter senere.

Ved avvik er det beskjeden fra turneringslederen som gjelder.

Sjekk resultatet før neste runde

En tastefeil skjer fort. Kanskje står det remis i systemet selv om barnet vant. Kanskje resultatet er registrert på feil bord.

Kontroller derfor resultatet i TurneringsService eller på den oppslåtte listen.

En feil kan påvirke hvem barnet møter i neste runde.

Oppgi:

  • rundenummer
  • bordnummer
  • navnene på spillerne
  • riktig resultat

Vent ikke til dere har kommet hjem.

Hvor lange er pausene?

Det varierer.

Et barn som spiller raskt, kan få en lang pause. Et annet bruker nesten hele tiden og rekker knapt å hente vann før neste runde.

Før dere går ut av bygningen, bør dere vite om neste runde har et fast starttidspunkt, eller om den begynner kort tid etter at forrige runde er ferdig.

«Neste runde så snart som mulig» betyr nettopp det. Da bør dere holde dere i nærheten.

Frirunde eller bye

Dersom et oddetall spillere skal settes opp, vil én spiller stå uten motstander. Dette kalles frirunde eller bye.

Barnet er fortsatt med i turneringen og kommer normalt tilbake i neste runde. Det skal ikke selv finne en offisiell motstander.

Hvordan frirunden registreres og hvor mange poeng den gir, avhenger av turneringssystemet og reglene for arrangementet.

Må barnet dra før turneringen er slutt?

Gi beskjed.

Det samme gjelder dersom barnet skal stå over én bestemt runde. Turneringslederen må få vite dette før neste rundeoppsett blir laget.

Ikke bare forlat lokalet. Ellers kan en annen spiller bli sittende og vente ved et tomt bord.

Kapittel 8 Sjakkuret og reglene ved brettet

Et sjakkur har to sammenkoblede tidstellere. Når tiden til den ene spilleren går, står tiden til den andre stille.

Barnet utfører trekket og trykker deretter på sin side av sjakkuret. Da stanser barnets egen tid, og motstanderens tid begynner å gå.

En god huskeregel:

Trekk. Trykk. Hånden bort.

Samme hånd

Trekket og trykket på sjakkuret skal utføres med samme hånd.

Det gjelder også ved:

  • slag
  • rokade
  • bondeforvandling

Spilleren skal ikke trykke på sjakkuret før trekket er utført. Det er heller ikke tillatt å holde fingeren på knappen eller la hånden bli liggende over uret.

Glemmer barnet å trykke på sjakkuret, fortsetter barnets egen tid å gå.

Foreldrene kan ikke minne barnet på dette under partiet.

Rørt er ført

Berører spilleren med vilje en av sine egne brikker, skal denne brikken flyttes dersom den har et lovlig trekk.

Berører spilleren med vilje en av motstanderens brikker, skal den slås dersom dette kan gjøres lovlig.

Vil barnet bare rette på en brikke som står skjevt, må det si fra først:

Jeg retter.

Den beste vanen er enkel: Bestem trekket før hånden går mot brettet.

Rokade

Ved rokade flyttes kongen og tårnet som deler av det samme trekket.

Rokade er ikke tillatt dersom:

  • kongen tidligere har flyttet
  • det aktuelle tårnet tidligere har flyttet
  • det står brikker mellom kongen og tårnet
  • kongen står i sjakk
  • kongen må passere et felt som er angrepet
  • kongen ender på et felt som er angrepet

Rokaden utføres med én hånd. Kongen flyttes først, deretter tårnet.

Bondeforvandling

Når en bonde når den siste raden, skal den straks erstattes av en dronning, et tårn, en løper eller en springer.

Barnet kan velge fritt mellom disse brikkene. Det trenger ikke å velge en dronning.

Mangler den ønskede brikken? Ikke hent den fra nabobordet.

Stans sjakkuret og tilkall turneringslederen.

Et ulovlig trekk – hva gjør barnet?

Barnet trenger ikke å kunne alle straffebestemmelsene. Reglene kan dessuten anvendes noe forskjellig avhengig av spilleform og hvor tett partiene overvåkes.

Én framgangsmåte er nok:

  1. Stans sjakkuret.
  2. La brikkene stå.
  3. Rekk opp hånden.
  4. Tilkall turneringslederen.

Gjør det samme dersom:

  • sjakkuret ikke virker
  • tiden er feil innstilt
  • en brikke mangler ved bondeforvandling
  • spillerne er uenige om stillingen
  • motstanderen forstyrrer
  • barnet er usikkert på om partiet er slutt

Ikke prøv å forhandle fram en privat løsning ved bordet. Det er nettopp derfor turneringen har en turneringsleder.

Matt og patt

Partiet er slutt med én gang en spiller setter motstanderens konge matt. Kongen står da i sjakk, og det finnes ingen lovlig måte å redde den på.

Patt er noe annet. Spilleren som skal trekke, står ikke i sjakk, men har ingen lovlige trekk. Partiet ender remis.

Barnet trenger ikke å si «sjakk» eller «matt». Hver spiller har selv ansvar for å følge med på stillingen.

Når er partiet remis?

To konger alene er remis. Det samme gjelder andre stillinger der ingen av spillerne kan sette matt gjennom noen mulig serie av lovlige trekk. Partiet er da slutt, selv om det fortsatt er tid igjen på sjakkuret.

Det er viktig å skille mellom en stilling som etter reglene er remis, og en stilling barnet bare ikke vet hvordan det skal vinne. Konge og tårn mot konge er for eksempel fortsatt en vunnet stilling, selv om barnet ennå ikke kjenner mattføringen.

Er barnet usikkert på om det fortsatt er mulig å sette matt med brikkene som er igjen, bør det stanse sjakkuret og tilkalle turneringslederen. Turneringslederen avgjør om partiet allerede er remis, eller om det skal fortsette. Barnet skal ikke bli sittende og spille videre med to bare konger eller vente på at tiden går ut.

Må partiet noteres?

Ikke i alle turneringer.

I langsjakk skal spillerne som hovedregel notere både egne og motstanderens trekk. I hurtigsjakk og lynsjakk er det ikke noteringsplikt.

En vanlig BGP-turnering med hurtigsjakk krever derfor normalt ikke at barnet fører noteringsskjema.

Dersom turneringen spilles som langsjakk, bør invitasjonen opplyse om noteringsplikten. Er informasjonen uklar, spør arrangøren.

En mer detaljert forklaring finnes i leksjonen Sjakknotasjon – lær lang og kort notasjon.

Kapittel 9 Foreldrenes rolle og turneringslederens ansvar

Foreldrene ordner transport, mat, medlemskap, påmelding og alt det praktiske.

Under partiet er de tilskuere.

Arrangøren kan:

  • la foreldrene hjelpe barnet med å finne bordet
  • gi dem et eget område i spillelokalet
  • tillate observasjon på avstand
  • be alle foreldre forlate spillelokalet når runden starter

Uansett løsning kan en forelder ikke:

  • foreslå et trekk
  • peke på en brikke eller et felt
  • minne barnet på sjakkuret
  • si at kongen står i sjakk
  • fortelle at et trekk er ulovlig
  • stanse sjakkuret
  • berøre brikkene
  • diskutere med barnets motstander

Mimikk og kroppsspråk kan også formidle informasjon. Et blikk mot sjakkuret eller en tydelig reaksjon på et trekk kan være nok til å påvirke barnet.

Hva hvis forelderen ser en feil?

Ikke snakk til spillerne.

Gå rolig til turneringslederen og forklar hva du har observert. Deretter er det turneringslederen som avgjør om situasjonen krever inngrep.

En tilskuer kan informere turneringslederen om en mulig uregelmessighet. Tilskueren skal ikke selv blande seg inn i partiet.

Når skal barnet tilkalle turneringslederen?

For eksempel når:

  • motstanderen har utført et ulovlig trekk
  • sjakkuret er feil innstilt eller ikke virker
  • en nødvendig brikke mangler
  • spillerne er uenige om stillingen eller resultatet
  • motstanderen bruker elektronisk utstyr
  • noen forstyrrer partiet
  • motstanderen ikke har møtt ved bordet
  • barnet føler seg dårlig

Barnet stanser sjakkuret, lar stillingen være urørt og rekker opp hånden.

Turneringslederen kan forklare en regel, rette tiden og avgjøre en tvist. Han eller hun kan ikke si hvilket trekk barnet bør spille.

Kapittel 10 Etter siste runde

Når det siste partiet er ferdig, er ikke turneringen nødvendigvis avsluttet med én gang.

Resultatene skal registreres og kontrolleres. Kvalitetsberegningen må bli ferdig. Dersom flere aldersklasser har spilt i samme gruppe, skal resultatene også deles inn riktig før premieutdelingen.

Sluttidspunktet i invitasjonen er derfor ofte omtrentlig.

Bli gjerne igjen til premieutdelingen.

Etter siste runde kan det også komme:

  • informasjon om kommende turneringer
  • deltakerbevis
  • medaljer eller pokaler
  • felles fotografering
  • praktiske beskjeder fra arrangøren

Etter turneringen kan dere kontrollere i TurneringsService:

  • alle runderesultatene
  • barnets samlede poengsum
  • plasseringen
  • klubbnavnet
  • den endelige resultatlisten

BGP-resultatene publiseres også på den offisielle BGP-siden etter at arrangøren har sendt dem inn. De trenger ikke å være synlige samme kveld.

Oppdager dere en feil, bør arrangøren kontaktes så snart som mulig.

Den neste turneringen blir enklere

Barnets første sjakkturnering handler ikke bare om poeng og plassering.

Barnet lærer å finne bordet sitt, hilse på en ny motstander, bruke sjakkuret og spille et helt parti uten hjelp fra foreldre eller trener. Det lærer også noe annet: å vinne uten å gjøre et stort nummer ut av det – og å tape uten at verden går under.

For foreldrene er den største utfordringen ofte alt rundt brettet. Medlemskap. Fremmøte. TurneringsService. Matpakke. Nye bordnumre. En resultatliste som endrer seg etter hver runde.

Etter én turnering faller mye av dette på plass.

Neste gang vet dere hvor deltakerlisten finnes. Barnet vet at det ikke skal gå tilbake til det samme bordet. Og ingen blir overrasket når TurneringsService plutselig er den mest brukte nettsiden på telefonen den dagen.

Ikke alt trenger å forstås på forhånd. Kvalitetsberegning, rating og sjeldne dommeravgjørelser kan komme senere.

Før den første turneringen holder det å lese invitasjonen, møte fram i tide og vite hvem man skal spørre når noe er uklart.

Når første runde begynner, er det barnets parti.

Foreldrenes viktigste oppgave er å være i nærheten – uten å blande seg inn.

Ordliste for foreldre som er nye i turneringssjakk

Dette er ikke en samling kompliserte definisjoner. Det er en forklaring av begrepene foreldrene mest sannsynlig møter i en invitasjon, i TurneringsService, på en resultatliste eller i spillelokalet.

Aldersklasse

Klassen spilleren tilhører på grunnlag av alder. I BGP brukes klassene Mikroputt, Miniputt, Lilleputt, Kadett og Ungdom. Klassen følger kalenderåret, ikke barnets nøyaktige alder på turneringsdagen.

Barnas Grand Prix – BGP

En landsomfattende serie turneringer for barn og ungdom. Hver turnering er et eget arrangement, men spillerne kan samle BGP-poeng gjennom kalenderåret.

Bergerturnering

En form for rundeturnering der alle spiller mot alle. En Berger-tabell brukes til å fastsette motstandere og farger i de enkelte rundene.

Betenkningstid

Tiden hver spiller har til rådighet i partiet. Betenkningstiden kan bestå av en grunntid og tilleggstid etter hvert trekk.

Blitz

Det internasjonale navnet på lynsjakk. Et vanlig eksempel er 3+2: tre minutter i grunntid og to sekunder i tillegg per trekk.

Bordnummer

Nummeret på bordet der partiet skal spilles. Barnet kan få et nytt bordnummer i hver runde.

Buchholz

En vanlig form for kvalitetsberegning. Den bygger i hovedsak på hvor mange poeng spillerens motstandere har oppnådd. To spillere kan ha like mange poeng, men forskjellig Buchholz fordi de har møtt motstandere med ulike resultater.

Bye

Det internasjonale uttrykket for frirunde. Spilleren får ingen motstander i den aktuelle runden, men fortsetter normalt i turneringen etterpå.

Deltakerliste

Oversikten over spillerne som er registrert i turneringen. Listen kan blant annet vise navn, klubb, klasse, rating og FIDE-ID.

Direkte oppgjør

Resultatet i partiet mellom to spillere som ender med samme poengsum. Direkte oppgjør kan brukes som ett av kriteriene for å skille dem på resultatlisten.

Død stilling

En stilling der ingen av spillerne kan sette matt gjennom noen mulig serie av lovlige trekk. Partiet er remis og avsluttes umiddelbart.

Etteranmelding

Påmelding etter den ordinære påmeldingsfristen. Arrangøren kan kreve høyere startavgift eller avslå påmeldingen dersom turneringen er full.

FIDE-ID

Spillerens personlige nummer i FIDEs internasjonale database. En spiller kan ha FIDE-ID uten å ha oppnådd FIDE-rating.

FIDE-ratet

Betyr at resultatene i turneringen eller gruppen rapporteres til FIDE for ratingberegning. En BGP-turnering kan være offisiell uten å være FIDE-ratet.

FIDE-rating

En internasjonal tallverdi basert på resultater i FIDE-ratede partier. Det finnes separate ratinglister for langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk.

Fremmøte eller oppmøte

Bekreftelsen på at en forhåndspåmeldt spiller faktisk har kommet til spillestedet. Nettpåmelding er ikke alltid nok. Uten bekreftet fremmøte kan spilleren bli utelatt fra første runde.

Frirunde

En runde der spilleren ikke får noen motstander, ofte fordi antallet spillere er oddetall. En frirunde er ikke det samme som at barnet har trukket seg fra turneringen.

Grunntid

Tiden spilleren har på sjakkuret ved starten av partiet eller en ny tidsperiode. I tidskontrollen 20+5 er grunntiden 20 minutter.

Hurtigsjakk – rapid

Sjakk med kortere betenkningstid enn langsjakk, men mer tid enn i lynsjakk. I hurtigsjakk er det ikke noteringsplikt.

Inkrement

Et annet ord for tilleggstid. Uttrykket brukes mye internasjonalt og også i norsk sjakk.

Kvalitetsberegning

Fellesbetegnelse for kriterier som brukes til å rangere spillere med samme poengsum. Buchholz, direkte oppgjør og antall seire er eksempler.

Langsjakk

Sjakk med lang betenkningstid. Partiene kan vare i flere timer. I langsjakk er det som hovedregel noteringsplikt.

Lynsjakk

Svært raske sjakkpartier. Det internasjonale navnet er blitz.

Matt

En stilling der kongen står i sjakk og ikke kan reddes med noe lovlig trekk. Partiet er umiddelbart slutt.

Monrad-system

Et turneringssystem som lenge har vært brukt i norsk sjakk. Som i et sveitsersystem kan antallet deltakere være langt større enn antallet runder. Spillerne møter normalt motstandere med samme eller omtrent samme poengsum.

Noteringsplikt

Plikten til å skrive ned egne og motstanderens trekk. Dette gjelder først og fremst langsjakk. Vanlige hurtigsjakk- og lynsjakkpartier har ikke noteringsplikt.

Nybegynnerklasse

En gruppe for spillere med liten turneringserfaring. I BGP avgjør turneringslederen hvem som kan delta.

Paring

Det å sette to spillere opp mot hverandre i en bestemt runde. På norsk brukes også ordene oppsett og rundeoppsett.

Patt

En stilling der spilleren som skal trekke, ikke står i sjakk, men ikke har noe lovlig trekk. Partiet ender remis.

Poeng

Den vanlige poengsummen fra partiene: 1 poeng for seier, 0,5 poeng for remis og 0 poeng for tap. Turneringspoeng må ikke forveksles med BGP-poeng eller ratingpoeng.

Premieutdeling

Den offisielle avslutningen der premier, pokaler, medaljer eller deltakerbevis deles ut.

Rating

Et tall som skal uttrykke spillerens dokumenterte spillestyrke. Når en invitasjon bare bruker ordet «rating», bør man kontrollere om det gjelder langsjakk-, hurtigsjakk- eller lynsjakkrating.

Remis

Et parti uten vinner. Begge spillerne får normalt et halvt poeng.

Resultatliste

Oversikten over spillernes poeng og plassering. Under turneringen er listen foreløpig. Etter siste runde publiseres det endelige resultatet.

Rokade

Et særtrekk der kongen og ett av tårnene flyttes i samme trekk. Rokade er bare lovlig når bestemte vilkår er oppfylt.

Runde

Én spilleomgang i turneringen. I hver runde spiller deltakeren normalt ett parti eller får frirunde.

Rundeoppsett

Listen som viser hvem som møter hvem, hvilket bord partiet spilles ved, og hvem som har hvit.

Rundeturnering

Et system der alle i gruppen spiller mot alle. Systemet passer best i mindre grupper, fordi antallet nødvendige runder øker raskt når det kommer flere deltakere.

Rørt brikke

Regelen om at en spiller som med vilje berører en egen brikke, må flytte den dersom brikken har et lovlig trekk. Det vanlige uttrykket er «rørt er ført».

Sjakkur

Et ur med to sammenkoblede tidstellere som brukes under partiet. Når spilleren har utført trekket, trykker han eller hun på sin side av uret. Da stanser egen tid, og motstanderens tid begynner å gå.

Spilleområde

Området som er omfattet av turneringsreglene. Turneringslederen kan definere spilleområdet slik at det omfatter mer enn selve spillelokalet.

Spillermøte eller teknisk møte

En orientering før turneringen eller første runde. Turneringslederen kan informere om tidsplan, resultatinnmelding, elektronisk utstyr, pauser og praktiske regler. I mindre barneturneringer er dette ofte en kort felles orientering, ikke et eget formelt møte.

Startavgift

Beløpet som betales for å delta i den enkelte turneringen. Startavgiften er ikke det samme som medlemskontingenten i klubben.

Sveitsersystem

Et turneringssystem der alle fortsetter gjennom et på forhånd bestemt antall runder. Spillerne møter vanligvis motstandere med samme eller lignende poengsum. Systemet gjør det mulig å arrangere en turnering med mange deltakere uten at alle må spille mot alle.

Tidskontroll

Den fullstendige regelen for hvor mye tid spillerne får. En enkel tidskontroll kan være 20+5. I langsjakk kan tidskontrollen bestå av flere perioder.

Tidsnød

En situasjon der spilleren har svært lite tid igjen på sjakkuret og må spille raskere enn ønskelig.

Tilleggstid

Tid som legges til spillerens tid etter hvert fullførte trekk. Ved 20+5 begynner spilleren med 20 minutter og får 5 sekunder i tillegg etter hvert trekk.

Trekke seg

Å avslutte deltakelsen før turneringen er ferdig. Turneringslederen må få beskjed før neste rundeoppsett lages.

Turneringsleder

Personen som har ansvaret for at spillereglene følges, og for den sportslige gjennomføringen av turneringen. Turneringslederen håndterer blant annet ulovlige trekk, problemer med sjakkuret, uenighet om resultater og forstyrrende oppførsel.

TurneringsService – TS

Et program og en nettjeneste som brukes til administrasjon av mange norske sjakkturneringer. TS kan inneholde invitasjon, nettpåmelding, deltakerliste, rundeoppsett, resultater og sluttabell.

Ulovlig trekk

Et trekk som bryter spillereglene. Det kan for eksempel være å la egen konge stå i sjakk, flytte en brikke på en måte som ikke er tillatt, eller utføre en ulovlig rokade. Spilleren bør stanse sjakkuret og tilkalle turneringslederen.

Uratet

En spiller som ennå ikke har publisert rating i den aktuelle spilleformen. En spiller kan være uratet i langsjakk, men samtidig ha rating i hurtigsjakk eller lynsjakk.

Walkover – WO

Et resultat uten at partiet blir spilt, vanligvis fordi en spiller som står i rundeoppsettet, ikke møter. Walkover er ikke det samme som en ordinær frirunde.

Kilder og regelverk

Regelverket er kontrollert mot bestemmelsene som gjelder i juli 2026. Ved en senere oppdatering bør BGP-reglementet, informasjonen fra Norges Sjakkforbund og FIDEs gjeldende regler kontrolleres på nytt.

Om forfatteren

Michał Narkun er styreleder i Hallingskarvet Sjakklubb. Han har hatt polske kvalifikasjoner som sjakkdommer og sjakkinstruktør siden 2004.